Mediepåvirkning

HVORDAN BIDRAR MEDIENE TIL KROPPSFOKUS?

Mediene bidrar til mer kroppsfokus ved å fremstille en kropp som tilsynelatende skal være naturlig, men samtidig perfekt. Bak bildene ligger det ofte mye redigering og retusjering for å nå det "perfekte" resultatet. I tillegg må vi ikke legge skjul på at mediene velger de peneste og mest veltrente, men samtidig tynne modellene til å være på bildene. I media blir det skrevet om trening, mat og kropp hele tiden. De diskuterer både negative og positive sider ved alle temaene. Vi blir utrolig påvirket av hva mediene skriver fordi de har så stor påvirkningskraft. 

HVA GJØR KROPPSFOKUSET MED OSS?

Dette kroppsfokuset kan gjøre at vi blir usikre på oss selv, noe som kan føre til enormt fokus på trening og kosthold. Mange får dårlig selvbilde av å lese om hvor viktig det er å alltid spise sunt og trene hver dag. Dette kan igjen utvikle seg til spiseforstyrrelser, som kan gi livsvarige skader. Kroppen er noe eget som man skal være stolte av, dette dør ut da mediene har laget en mal på hvordan man kan oppnå å være "perfekt". 

DE TRE TEORIENE OM MEDIEPÅVIRKNING:

• De allmektige mediene: Dette er en teori om at folkemassene er lett påvirkerlige, og dette kan føre til lite kritiske synspunkter hos forskjellige mennesker. Det er spesielt på 1900-tallet og til midten av århundret denne teorien kom frem. Myndigheter og forskere var enige på denne tiden at mediene har en sterk og direkte påvirkning. Det var vanlig å si at folket var en kritikkløs masse av indiver som trodde at budskap fra mediene var den ekte sannheten. Et eksempel er propaganda som ble brukt innenfor de to store verdenskrigene.
• De avmektige mediene: Denne teorien utpeker seg dominerende fra ca. 1940-tallet til veldig avgjørende på 1960-1970- tallet. Det ble påvist at personlig kommunikasjon var mye viktigere enn massemedia når det gjaldt holdninger. Forskere mente at mediepåvirkning skjedde via en viss gruppe personer. På denne tiden begynte folk å bli mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet. Dermed så hadde mediebudskap mindre påvirkning på folket enn det mediene hadde hatt tidligere.
• De mektige mediene: Denne teorien er gjeldende fra 1970-tallet. Forskerne gikk tilbake til hypotesen om at mediene har stor innflytelse på mottakerne og synet om at mediene er mektige verktøy for budskap og holdninger. De har også en klar tale på at vi velger mer våre mediebudskap. De mener også at vår bakrunn og kulturelle ståsted legger føringen for hvordan vi forstår mediebudskapene. Alle forskere er enige om at mediene har en langsiktig påvirkning på individ og samfunn.

Infotainment

I fire uker skal vi ha en tverrfaglig oppgave i fagene media og engelsk. Vi skal lage en digital fortelling i Premiere hvor vi skal formidle informativt på en underholdene måte. Det vi skal presentere skal være et mediefenomen, en ting eller begivenhet av uvanlig karakter som da det oppstod var noe nytt. Produktet skal ha hatt betydning for medieutviklingen og har påvirket samfunnet/kulturen vi lever i.

Eksempler på mediefenomen kan være sosiale medier (facebook, twitter, snapchat, instagram osv.), radio, tv, avis, blogger, data, streaming, gaming osv.

Jeg skal lage en film om mediefenomenet hashtag. I filmen skal det være inkludert bakgrunn/historikk, fakta, positive og negative sider og hvilken innvirkning hashtag har på kulturen/samfunnet.

Iddis 2016

I januar var vi å besøkte Norsk hermetikkmuseum i Stavanger for å få omvisning og informasjon relevant til den nye oppgaven vår. Vi skal delta i en konkurranse Norsk grafisk museum og Norsk hermetikkmusem arrangerer, der vi skal lage vår egen iddis. Der fikk vi mye inspirasjon og informasjon om hvordan vi skal løse oppgaven.

Oppgaven vår er å markedsføre og oppfordre ungdom til å spise mer sardiner istedenfor kjøtt, gjennom å lage en egen iddis. Vi må designe vår egen iddis, helt fra bunn.

Her er resultatet av min iddis.

Reklameplakat

Her er det ferdige resultatet av reklameplakaten min. Jeg har tatt bildet selv, og redigert det i photoshop og lightroom. Tankeboblen er laget i illustrator, mens resten av plakaten er satt sammen i inDesign.

For å se mer av prosessen, se innleggene under etiketten "Reklame".

Synlig og usynlig makt

Mediene har synlig og usynlig makt fordi de har saker de ønsker og dekke og hvordan de blir representert. I det valget der de kan velge hvilke saker som skal komme frem, kan de velge hvilke saker de vil videreformidle. Derfor har de makten til å velge bort saker, selv om de kan være viktige.

Viljesmakt er synlig makt. Dette ordet betyr at mediene har makt gjennom hvilke saker de ønsker å dekke og hvordan sakene blir representert.

Portvaktfunksjon betyr at gjennom valg og vinklinger sørger mediene for hvilke saker som kommer frem i mediebildet, og hvilke saker som ikke slipper til. For eksempel mottar pressen ferdige pressepakker. Dette sparer dem for journalistisk arbeid, og kan dermed virke fornuftig å formidle. Dette slippes kanskje gjennom nåløyet, mens andre saker som krever mer ressurser forkastes.

Dagordensfunksjon er når de sakene som slipper gjennom er med på å påvirke det vi snakker om. Dagsordenfunksjonen sier at "mediene kan ikke fortelle folk hva de skal mene og tenke, men de kan påvirke hva de skal tenke noe om". Et eksempel på dette er Sophie Elise, som er en rosablogger. Hun blogget nylig bilde av puppene sine, og det har blitt skrevet mye om i media. Dette er en sak som påvirker oss og får oss til å tenke og gjør oss opp våre egne meninger.

Med at mediene har definisjonsmakt mener vi at mediene velger hvilke saker som skal slippe til (portvaktfunksjonen), og fordi de gjennom dette setter en dagsorden, har de en mulighet til å påvirke oss, og definere hva vi skal tenke på. Mediene velger vekk saker de ikke er opptatte av - eller ønsker oppmerksomhet rundt. Denne utøvelsen av makt er mer skjult og vanskelig å kontrollere. Derfor er dette en type usynlig makt.

Rosabloggeres makt
Det er ingen tvil om at rosabloggere har stor makt ovenfor målgruppen som er jenter 12-20 år. Dersom de har en sterk mening, kan de yttre det gjennom bloggen og tusenvis av jenter vi lese det. Ofte er bloggerne et forbilde, og det er grunnen til at mange følger dem. Som alle andre forbilder, vil man være lik den personen. Derfor ønsker mange i stor grad å tenke likt som dem. Bloggeren trenger ikke nødvendigvis å være et forbilde, men leserne liker bloggen og har gjort opp et valg selv om å lese bloggen. Derfor leses innlegget med en positiv innstilling.

Jeg brukte Sophie Elise som et eksempel tidligere i blogginnlegget, derfor bruker jeg henne igjen. Hun er ikke bare en blogger som legger ut bilder av puppene sine, men en rosablogger som skriver om dyrets rettigheter. Hun har mange lesere, og dermed sterk makt til å påvirke leserne til å ikke kjøpe klær med ekte pels og behandle dyr riktig.

Rosabloggere kan også være ukritiske om hva de legger ut. De blogger daglig, ofte om hverdagen sin eller hvilken sminke de bruker. Dersom de plutselig kommer med en sterk mening, eller skriver noe som er på kanten, kan de fort publisere det uten å ha tenkt seg skikkelig om. Dersom de skriver at de begynte å drikke lenge før de ble 18, og at de ikke fikk noen negative konsekvenser for det kan det påvirke leserne under 18 veldig negativt. Dette trenger ikke å ha blitt skrevet i et eget innlegg, men bare som et svar i for eksempel et "spørsmål og svar" innlegg. På denne måten kan rosabloggere påvirke leserne, og har en makt over dem.

Rosabloggerene har makt ved at de kan skrive sine meninger om ting, og vinkle de på sine egne måter. Journalister og andre profesjonelle medier har retningslinjer de må følge, men det har ikke bloggerne. Derfor har rosabloggerene en makt som ofte kan defineres som ukritiske og sårbare.

Min blogg sin makt
Jeg har også en makt gjennom min blogg, selv om den ikke er like stor. Akkurat som andre bloggere, kan jeg skrive hva jeg vil. Grunnen til at jeg har mindre makt er fordi jeg har mindre følgere.

Selv om jeg har liten makt, kan jeg publisere det jeg mener. Dersom jeg skriver noe interresant, og det blir delt videre på nettet, kan jeg ha stor makt. Da vil innlegget bli vist flere steder og flere folk vil kunne lese mine meninger.

Akkurat slik bloggen min er nå, har jeg ikke særlig stor makt. Jeg er nødt til å komme med en mening og skrive noe som folk vil bli påvirket av for at jeg skal kunne få makt. For at jeg skal kunne påvirke dem, må jeg også få folk til å lese det jeg skriver.

Den fjerde statsmakt

Mediene kalles den fjerde statsmakt. I Norge er det stortinget, regjeringen og domstolen som styrer at alle saker og lover blir følgt rett. Grunnen til at mediene kalles den fjerde statsmakten er fordi folket blir fort påvirket pressen og hva de skriver. De har stor makt i offentligheten og kan styre demokratiet ved å påvirke for eksempel hvem folk skal stemme på. Vi kan si at mediene er en viktig motmakt mot andre typer makt i samfunnet, fordi mediene blant annet har som selvpålagt oppgave å avsløre maktmisbruk.


Disse artiklene fungerer som vaktbikkje:

Uønsket på spillejobb etter muslim-utspill

Grunnen til at denne artikkelen fungerte som vaktbikkje er fordi de satte fokus på at Hans Rotmo ikke fikk spille på energikonsernet sin sommerkonsert i 2015. Han har sagt krenkene kommentarer om muslimer og Islam. Han har blant annet sakt at de er miljøforutrensinger i Europa og derfor vil ikke energikonsernet bli assosiert med han.


Eva (71) flytter to kilometer for å få en bedre alderdom

Denne saken fungerer som en vaktbikkje fordi mediene lar Eva fortelle hvordan alderdommen er ulik rundt i Norge, noen er bedre enn andre. Derfor bestemmer hun seg for å flytte over kommunegrensa til Bærum, som er den 157. beste kommunen å bli gammel i. Regjeringen erkjenner selv at det er stor forskjell i kvaliteten på eldreomsorg. Mediene får frem at Oslo burde forbedre eldreomsorgen i kommunen ettersom de scorer meget dårlig.

Makt

Det finnes tre ulike måter å definere makt på. Den ene går ut på at en oppnår sine egne mål, på trass av andre sin vilje og interesser. Den andre går ut på å innordne andre under sin vilje, på hvilket som helst grunnlag. Den tredje går ut på at folk blir påvirket av andre i mellommenneskelige relasjoner, både på individ- og samfunnsnivå. Disse tre ulike definisjonene fokuserer på forskjellige ting, den første på begrensing av andre, den andre på resultatet av makten, og den tredje fokuserer på påvirkning.

Makt - definisjon 1
Thor Heyerdal var en mann som hadde makt i form av den første definisjonen. Han oppnådde sine egne mål, på trass av andre sine viljer og interesser. Han brukte symbolsk makt, altså overtaling, til å få viljen sin. Han snakka seg fram for sine meininger, og fikk viljen sin for å reise. Selv om han trengte penger for å reise, brukte han også materiell makt (belønning), fordi dersom de sponsa han til reisen og den var vellykket ville de også bli berømt og rike. Andre personer med makt innenfor denne definisjonen er for eksempel Erna Solberg eller Justin Bieber.

Makt - definisjon 2
En som innordner andre under sin vilje, på hvilket som helst grunnlag er for eksempel Kim Ill Yung, som er diktator i Nord-Korea. Han bruker tvang/fysisk makt for å få makt. Andre personer med makt innenfor denne definisjonen er for eksempel andre diktatore, foreldre og lærere.

Makt - definisjon 3
Noen som påvirker på den tredje definisjonen av makt, at de blir påvirket av andre i mellommenneskelige relasjoner, er for eksempel bloggere. De skriver om ting de har meninger om, og leserene blir påvirket av det de leser. De bruker symbolsk makt/overtaling for å få makt.  Andre personer/medier med makt innenfor denne definisjonen er sosiale medier og journalister.

Orddefinisjoner
Skjønnhetsideal er en formening om hva som er vakkert i et samfunn.

Bruk- og kastmentalitet går ut på at i et over gjennomsnittet rikt samfunn er det for mange som bare kjøper det de trenger, og når de er leie av det blir det kastet. Det er lite fokus på gjenbruk eller fiksing av ting som bare er litt ødelagte.

Fremmedfrykt er dersom en for angst eller fobi for alt som er fremmed, uvant eller utenlandsk.

Skjønnhetsidealer som en ideologi i samfunnet og hvordan vi møter på slike budskap i samfunnet
Skjønnhet, helse, trening og matvalg er noe vi leser om mye i dagens medier. Både i aviser, på blogger, instagram og facebook blir det ytret meninger om dette. Vi møter dem over alt og det påvirker oss om man vil det eller ikke. Tidligere for en del år siden var det fokus på å være mest mulig tynn, nå i dagens samfunn er det mer fokus på å være veltrent og sunn. Dette er jo på en måte en god utvikling, fordi det er bedre å trene enn å la være å spise. Vi ser gang på gang at skjønnhetsidealet går over styr. Både jenter og gutter trener hver dag og spiser mest mulig, og det de spiser må være sunt.

I mediene blir det ytret både positive og negative meninger om skjønnhetsidealene. Den ene dagen blir leser man et blogginnlegg der noen mener at en bør leve livet sitt med den kroppen man har, og spise det man vil. Akkurat da syntes en kanskje at det er sant, og dagen blir lagt ut ifra at en skal kose seg. En annen dag leser man en artikkel om at det er veldig viktig å leve sunt og trene for å bli fornøyde med kroppen sin. Senere ser en bilder som er postet på instagram der en person står i speilet etter en treningsøkt og viser frem musklene sine.

Alt i alt, så blir vi veldig påvirket av skjønnhetsidealene i samfunnet. Budskapene er som regel ulike og man kan skifte mening dag etter dag, selv om man ikke alltid er enig i det som er skrevet.