Synlig og usynlig makt

Mediene har synlig og usynlig makt fordi de har saker de ønsker og dekke og hvordan de blir representert. I det valget der de kan velge hvilke saker som skal komme frem, kan de velge hvilke saker de vil videreformidle. Derfor har de makten til å velge bort saker, selv om de kan være viktige.

Viljesmakt er synlig makt. Dette ordet betyr at mediene har makt gjennom hvilke saker de ønsker å dekke og hvordan sakene blir representert.

Portvaktfunksjon betyr at gjennom valg og vinklinger sørger mediene for hvilke saker som kommer frem i mediebildet, og hvilke saker som ikke slipper til. For eksempel mottar pressen ferdige pressepakker. Dette sparer dem for journalistisk arbeid, og kan dermed virke fornuftig å formidle. Dette slippes kanskje gjennom nåløyet, mens andre saker som krever mer ressurser forkastes.

Dagordensfunksjon er når de sakene som slipper gjennom er med på å påvirke det vi snakker om. Dagsordenfunksjonen sier at "mediene kan ikke fortelle folk hva de skal mene og tenke, men de kan påvirke hva de skal tenke noe om". Et eksempel på dette er Sophie Elise, som er en rosablogger. Hun blogget nylig bilde av puppene sine, og det har blitt skrevet mye om i media. Dette er en sak som påvirker oss og får oss til å tenke og gjør oss opp våre egne meninger.

Med at mediene har definisjonsmakt mener vi at mediene velger hvilke saker som skal slippe til (portvaktfunksjonen), og fordi de gjennom dette setter en dagsorden, har de en mulighet til å påvirke oss, og definere hva vi skal tenke på. Mediene velger vekk saker de ikke er opptatte av - eller ønsker oppmerksomhet rundt. Denne utøvelsen av makt er mer skjult og vanskelig å kontrollere. Derfor er dette en type usynlig makt.

Rosabloggeres makt
Det er ingen tvil om at rosabloggere har stor makt ovenfor målgruppen som er jenter 12-20 år. Dersom de har en sterk mening, kan de yttre det gjennom bloggen og tusenvis av jenter vi lese det. Ofte er bloggerne et forbilde, og det er grunnen til at mange følger dem. Som alle andre forbilder, vil man være lik den personen. Derfor ønsker mange i stor grad å tenke likt som dem. Bloggeren trenger ikke nødvendigvis å være et forbilde, men leserne liker bloggen og har gjort opp et valg selv om å lese bloggen. Derfor leses innlegget med en positiv innstilling.

Jeg brukte Sophie Elise som et eksempel tidligere i blogginnlegget, derfor bruker jeg henne igjen. Hun er ikke bare en blogger som legger ut bilder av puppene sine, men en rosablogger som skriver om dyrets rettigheter. Hun har mange lesere, og dermed sterk makt til å påvirke leserne til å ikke kjøpe klær med ekte pels og behandle dyr riktig.

Rosabloggere kan også være ukritiske om hva de legger ut. De blogger daglig, ofte om hverdagen sin eller hvilken sminke de bruker. Dersom de plutselig kommer med en sterk mening, eller skriver noe som er på kanten, kan de fort publisere det uten å ha tenkt seg skikkelig om. Dersom de skriver at de begynte å drikke lenge før de ble 18, og at de ikke fikk noen negative konsekvenser for det kan det påvirke leserne under 18 veldig negativt. Dette trenger ikke å ha blitt skrevet i et eget innlegg, men bare som et svar i for eksempel et "spørsmål og svar" innlegg. På denne måten kan rosabloggere påvirke leserne, og har en makt over dem.

Rosabloggerene har makt ved at de kan skrive sine meninger om ting, og vinkle de på sine egne måter. Journalister og andre profesjonelle medier har retningslinjer de må følge, men det har ikke bloggerne. Derfor har rosabloggerene en makt som ofte kan defineres som ukritiske og sårbare.

Min blogg sin makt
Jeg har også en makt gjennom min blogg, selv om den ikke er like stor. Akkurat som andre bloggere, kan jeg skrive hva jeg vil. Grunnen til at jeg har mindre makt er fordi jeg har mindre følgere.

Selv om jeg har liten makt, kan jeg publisere det jeg mener. Dersom jeg skriver noe interresant, og det blir delt videre på nettet, kan jeg ha stor makt. Da vil innlegget bli vist flere steder og flere folk vil kunne lese mine meninger.

Akkurat slik bloggen min er nå, har jeg ikke særlig stor makt. Jeg er nødt til å komme med en mening og skrive noe som folk vil bli påvirket av for at jeg skal kunne få makt. For at jeg skal kunne påvirke dem, må jeg også få folk til å lese det jeg skriver.